Bærekraftsbulletin

CSDDD og andre bærekraftsrelaterte oppdateringer

Februar/Mars 2024

Finans

ESMA (European Securities and Markets Authority) har påbegynt arbeidet med å utarbeide retningslinjer for tilsyn av selskapers rapportering av bærekraftinformasjon.

Et av hovedmålene bak retningslinjene er å sikre at nasjonale myndigheter på en samordnet måte utfører tilsyn med børsnoterte selskapers bærekraftsinformasjon under CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), European Sustainability Reporting Standards og Artikkel 8 i Taxonomy Regulation.

Næringsliv – bærekraftsrapportering

CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive) er et forslag til et nytt direktiv fra EU som pålegger bedrifter å utføre aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter og miljø i egen virksomhet og verdikjede. Rådet skulle stemme over forslaget både 9. og 28. februar, men direktivet har foreløpig ikke oppnådd tilstrekkelig flertall.

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) gjelder fra januar 2024 og innebærer en betydelig utvidelse av rapporteringskravene på bærekraftsområdet. Direktivet sidestiller bærekraftrapportering med finansiell rapportering, og de omfattende kravene vil gjelde for rundt 2100 norske selskaper.

Energi

ESA har godkjent en statsstøtteordning til havvindsprosjektet i Sørlige Nordsjø II.

Statsstøtteordningen er en såkalt tosidig differansekontrakt, som innebærer at staten skal sikre havvindutbyggere i Sørlige Nordsjø II mot risiko for større endringer i markedsprisen for strøm.

Støtteperioden varer i 15 år og vil kunne nå en øvre kostnadsramme på 23 milliarder kroner.

Batteriforordningen trådte i kraft i EU den 17. august 2023. Forordningen innfører flere nye krav for å sikre en mer bærekraftig og sirkulær batteriproduksjon. Forordningen stiller blant annet strengere krav til bærekraft fra utvinning av råmaterialer til resirkulering. En norsk forskrift som vil innføre forordningen ventes vedtatt rundt 1. juli 2024.

Offentlige anskaffelser/konkurranserett

Nye regler om vekting av klima- og miljøhensyn med minimum 30 % i offentlige anskaffelser trådte i kraft den 1. januar 2024. Direktoratet for forvalting og økonomistyring (DFØ) har utarbeidet en veileder til anvendelsen av de nye miljøbestemmelsene.

Den 10. november 2023 avga utvalget sin første første delutredning til ny lov om offentlige anskaffelser, NOU 2023:26, til Nærings- og Fiskeridepartementet. I sitt forslag foreslår utvalget en ny miljøbestemmelse som avviker fra den nye miljøbestemmelsen, der utvalget mener det mest effektive tiltaket for at offentlige anskaffelser kan bidra til den grønne omstillingen, i de fleste tilfeller, vil være klima - og miljørelaterte krav til selve ytelsen.

Innenfor konkurranserettens området er bærekraft et økende fokusområde. Konkurransetilsynet ga blant annet forskningsmidler til Arntzen de Besche for å se på hvordan konkurranseloven kan fremme, eller om loven hindrer, en bærekraftig utvikling. Rapporten er tilgjenglig på konkurransetilsynets hjemmeside , og funnene fra forskningen vil presenteres på frokostseminar den 12. mars som del av Grønn Uke hos Arntzen de Besche.

Teknologi

16. februar 2024 ble Europaparlamentet og Rådet enige om forordningen Net Zero Industry Act (NZIA), som tar sikte på å fremme utviklingen og produksjonen av netto nullutslippsteknologier i EU. Forordningen fokuserer på å gjøre det enklere for industrier som bidrar til å oppnå EUs klimamål, spesielt målet om klimanøytralitet innen 2050. Dette inkluderer tiltak for å redusere byråkrati, forbedre tilgangen på finansiering for grønne teknologier, og støtte forskning og innovasjon. Loven søker også å styrke EUs globale konkurranseevne i sektorer som er kritiske for den grønne overgangen, slik som fornybar energi, batterier, hydrogen og CO2-lagring.

Forordningen Critical Raw Materials Act (CRMA) ble vedtatt 7. desember 2023 i EU, men er så langt ikke innlemmet i EØS-avtalen. CRMA skal bidra til å sikre tilgangen til kritiske råmaterialer, som er uunnværlig for et bredt spekter av strategiske sektorer og industrielle økosystemer, og helt essensielt for å sikre en grønn og digital omstilling.

Handel og industri

Ny økodesignforordning

Rådet og Europaparlamentet ble i desember 2023 enige om EUs nye økodesignforordning (Ecodesign Regulation). Dette er et overordnet rammeverk for fastsettelse av økodesignkrav for å fremme miljømessig bærekraftige produkter, og for å tilpasse produkters livsløp til en klimanøytral, ressurseffektiv og sirkulær økonomi. Forordningen innebærer også krav om informasjon om produkters miljøpåvirkning og et forbud mot destruksjon av usolgte tekstiler og sko. Forordningen avventer formell godkjenning.

Grønnvasking

Den 17. januar 2024 vedtok Europaparlamentet Directive on empowering consumers for the green transition. Direktivet skal blant annet sikre bedre merking av produkter og tjenester ved å blant annet forby bruken av usanne og generelle miljøpåstander, som eksempelvis «miljøvennlig», «klimanøytral», «naturlig» og lignende, dersom selskapet ikke kan dokumentere anerkjente miljøegenskaper i tråd med påstandene. Videre inneholder direktivet reguleringer knyttet til bruken av bærekraftsmerker og strengere krav til produktenes holdbarhet og reparasjonsevne. Dette skal forbedre forbrukerens beslutningsgrunnlag slik at det blir lettere å velge bærekraftige produkter og tjenester. Før direktivet kan tre i kraft kreves en godkjenning av Rådet for den europeiske union. Etter ikrafttredelse vil medlemslandene i EU ha to år på seg til å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning.

Emballasjekrav

forslag til ny forordning om emballasje og emballasjeavfall som skal erstatte dagens emballasjedirektiv. Forordningen tar sikte på å redusere mengden emballasjeavfall og øke resirkuleringsgraden. Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union vil forhandle om forslaget før regelverket vedtas endelig i EU. Det er forventet at dette vil skje senest første halvår 2024. Det foreslåtte regelverket vil medføre betydelige endringer som vil påvirke alle som importerer varer med emballasje.

Forbud mot produkter laget med bruk av tvangsarbeid

EU-kommisjonen la 14. september 2022 frem forslag til ny forordning om forbud mot produkter laget med bruk av tvangsarbeid. Forslaget som er lagt frem inneholder regler som forbyr produkter laget med tvangsarbeid på EUs indre marked. Forbudet omfatter alle produkter som gjøres tilgjengelige på markedet i EU. Dette innebærer både produkter som er produsert for innenlands forbruk og for eksport til andre land i EU og til tredjeland. Rådet vedtok den 26. januar 2024 sin holdning (forhandlingsmandat) til forordningen, og mandatet støtter det overordnede målet om å bekjempe tvangsarbeid, samt presiserer forslaget på flere punkter. Det ser ut til at forhandlinger mellom Rådet, EU-kommisjonen og Europaparlamentet vil kunne bli påbegynt i nærmeste fremtid.