Hva utgjør en "arbeidsulykke"?
– Tidligere fotballproff tapte i lagmannsretten, og regjeringen foreslår lovendring
Borgarting lagmannsrett avsa nylig dom i saken mellom tidligere Vålerenga-spiller Runa Lillegård og staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet. Spørsmålet var om hodeskaden Lillegård pådro seg under en Toppseriekamp i 2022 kunne anses som en yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3. Lillegårds krav ble avvist, ettersom Lagmannsretten vurderte at skaden oppstod som del av spillets ordinære gang og dermed ikke oppfylte vilkårene for "arbeidsulykke".
Parallelt har regjeringen sendt ut et høringsnotat med forslag til endringer i arbeidsulykkebegrepet. Forslagene lemper på dagens vilkår, blant annet ved å fjerne den såkalte «relativiseringen» som særlig rammer risikoutsatte yrkesgrupper som eksempelvis idrettsutøvere. Høringsfristen er satt til 5. desember 2025.
I dette nyhetsbrevet redegjør vi for dagens arbeidsulykkebegrep, regjeringens foreslåtte endringer og mulige konsekvenser av utviklingen.
Hva er en yrkesskade og hvorfor er avklaringen viktig?
Hvilke sykdommer og skader som utgjør en yrkesskade etter folketrygdloven er av stor betydning for den det gjelder. Blir sykdommen eller skaden ansett som en yrkesskade i folketrygdlovens forstand, har arbeidstaker krav på enkelte særfordeler utover folketrygdens ordinære stønadssystem, samt yrkesskadeerstatning fra arbeidsgiver. Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Vi har tidligere skrevet om hvorvidt skader som oppstår i eget hjem er dekket av ordningen.
Etter folketrygdloven § 13-3 første ledd er en yrkesskade "en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket". I bestemmelsens annet ledd er "arbeidsulykke" definert som:
- en plutselig eller uventet ytre hending ("det markerte arbeidsulykkebegrepet"), eller
- en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i arbeidet ("det avdempede arbeidsulykkebegrepet").
Sentralt i arbeidsulykkebegrepets markerte og avdempede alternativ, står relativiseringen: jo mer risikoutsatt en yrkesgruppe er, desto større avvik kreves for at en hendelse skal kvalifisere som en arbeidsulykke. Profesjonelle idrettsutøvere faller dermed ofte utenfor yrkesskadedekningen, fordi mange skader anses å ligge innenfor arbeidets alminnelige rammer. Som høringsnotatet beskriver, og som Lagmannsretten gjengir i Lillegård-saken, betyr dette at yrkesskadelovgivningen har "en asymmetrisk dekningsflate – dekningen er best der risikoen er minst og omvendt." Med andre ord kan "kontorister" oppfattes å ha bedre yrkesskaderettigheter enn "kroppsarbeidere".
Hvorfor ble ikke Lillegårds hodeskade ansett som en yrkesskade?
Lillegård ble skadet da hun, etter å ha mistet ballen til en motspiller, ble truffet i hodet av en hard klarering og deretter falt bakover i et tilnærmet fritt fall uten mulighet til å ta seg for. Hendelsen ble videofilmet.
Ifølge Lagmannsretten fremstod hendelsen som et hendelig uhell innenfor spillets ordinære gang. Retten tok utgangspunkt i at risikoen for skade for en profesjonell fotballspiller ikke er ubetydelig, og at en vesentlig del av denne risikoen derfor faller utenfor yrkesskadedekningen. Selv om det ble understreket at treffet i hodet og det påfølgende fallet samlet sett utgjorde en sjelden situasjon på fotballbanen, ble det lagt avgjørende vekt på at selve spillsituasjonen – klareringen, treffet og fallet – ikke avviket nok fra spillets ordinære gang til at hendelsen kunne anses som en "arbeidsulykke". Da saken etter rettens syn heller ikke bød på tvil, ble Lillegård dømt til å betale sakskostnader til staten på 83.250 kroner.
Regjeringens forslag til endringer i arbeidsulykkebegrepet
Hovedpunktene i Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsnotat om endret arbeidsulykkebegrep er:
- Fjerne relativiseringen: Arbeidstakere i risikoutsatte yrker skal ikke ha et svakere vern enn andre. For det markerte arbeidsulykkebegrepet, innebærer dette at vurderingen skal ta utgangspunkt i hvordan hendelsen fortoner seg for den enkelte arbeidstaker. For det avdempede arbeidsulykkebegrepet, blir spørsmålet heller om hendelsen medførte en risiko som overstiger dagliglivets risiko. Dermed flyttes ansvaret for flere typer skader fra arbeidstaker til arbeidsgiver.
- Fjerne kravet om at hendelsen må være "uventet": Det markerte arbeidsulykkesbegrepet videreføres, men uten kravet om at hendelsen må være "uventet". En plutselig ytre hendelse (f.eks. maskinskader, fallende gjenstander og eksplosjoner) skal anses som arbeidsulykke, selv om den kunne forventes.
- Fjerne kravet om at belastningen må være "usedvanlig": Det avdempede arbeidsulykkesbegrepet videreføres med justeringer. Kravet om at belastningen må være "usedvanlig" fjernes; det er nok at hendelsen har skadeevne og overstiger "livets alminnelige risiko". I tillegg fjernes vilkåret om at belastningen må skyldes en "ytre" hendelse, i tråd med Høyesteretts avklaringer i Rt. 2005 s. 1757 (Skyggekjennelsen).
- Typiske skadetilfeller: det gis retningslinjer for vurdering av hendelser knyttet til løft, bæring, skyving og trekking, samt håndtering av personer, særlig innen helsevesenet.
Det presiseres at forslaget ikke er ment å vesentlig utvide dagens omfang av rett til yrkesskade, men at hensikten er å sikre en mer likeartet håndtering av arbeidstakere, og alle andre yrkesskadedekkede persongrupper, når yrkesrisikoen materialiserer seg i en skade. Forslagene innebærer like fullt at flere hendelser kan falle inn under yrkesskadedekningen enn i dag, særlig innen idrett, helsevesen og andre risikofylte yrker.
Betydningen av endringene fremover
Lagmannsrettens avgjørelse i Lillegård-saken illustrerer den strenge terskelen som gjelder for toppidrettsutøvere og arbeidstakere i risikoutsatte yrker. Dersom de foreslåtte lovendringene blir vedtatt, kan slike skader lettere omfattes av arbeidsulykkebegrepet, fordi «vanlige arbeidsrisikoer» ikke lenger skal bæres av arbeidstaker alene. Hodeskaden Lillegård pådro seg kunne dermed tenkes å bli vurdert annerledes under et nytt regelverk. Hun har varslet at en anke til Høyesterett vurderes, og saken kan dermed få betydning for hvordan arbeidsulykkebegrepet skal forstås i tiden fremover.
