Nyhetsbrev
Ny standard for byggeprosjekter i havbruksnæringen.
Hva bør aktørene være særlig oppmerksomme på?
I regi av Sjømat Norge har det blitt utarbeidet en ny standard for tilvirkningskontrakter innenfor havbruksnæringen (STH 23). Målet er blant annet å tilrettelegge for en enhetlig og balansert kontraktpraksis i næringen, som sikrer leveranser til riktig pris, rett kvalitet og til riktig tid. I dette nyhetsbrevet oppsummerer vi noen av våre observasjoner som aktørene i havbruksnæringen bør være oppmerksomme på ved bruk av STH 23.
I havbruksnæringen inngås det jevnlig kontrakter om prosjektering, innkjøp og bygging av komponenter eller installasjoner til bruk i oppdrettsanlegg. Prosjektene kan være både langvarige og komplekse. Samtidig omfatter prosjektene betydelige verdier, der et godt sluttprodukt har stor økonomisk betydning. På tross av dette har det frem til i dag ikke eksistert noe standardisert avtaleverk for slike innkjøp innenfor havbruk.
På overordnet nivå skal standarden bidra til mer kostnadseffektiv og forutsigbar gjennomføring av prosjekter. Målsettingen er god, men som det også fremgår av standarden, er det likevel ikke slik at STH 23 vil være egnet i ethvert prosjekt.
Hvilke typer prosjekt er STH 23 ment for?
STH 23 er først om fremst ment for tilvirkningskontrakter der leverandøren både skal stå for prosjektering, innkjøp og bygging av installasjoner til havbruksnæringen. Dette vil typisk være relevant for merder, forflåter, forankringssystemer og andre innretninger som tilpasses den enkelte kunden. STH 23 er også ment for bygging av havbruksrelaterte prosessanlegg på land.
Fellesnevneren er at STH 23 bør benyttes der leveransen er såpass kompleks at det vil være behov for et system for å håndtere endringer eller uforutsette forhold underveis i prosjektgjennomføringen. Standarden er derfor mindre egnet ved kjøp av standardvarer eller hyllevarer hvor leveransen i all hovedsak er definert av leverandøren på forhånd. Standarden er heller ikke ment for rene forsknings- eller utviklingsprosjekter i næringen.
Forutsetter god administrativ oppfølging av kontrakten
Standardkontrakten STH 23 er basert på, og følger samme hovedsystematikk som, Norsk Totalkontrakt 2015 (NTK 15) for offshorenæringen. Noe av bakgrunnen er at NTK 15 har et gjennomarbeidet system som sikrer fremdrift og tydelig regulering i situasjoner hvor det er behov for endringer av leveransen eller oppstår andre overraskelser under prosjektet.
Behovet for å håndtere slike endringer og overraskelser under prosjektet gjelder tilsvarende for utbygging av installasjoner for havbruksnæringen av en viss kompleksitet. I STH 23 er det derfor inntatt bestemmelser som sikrer at prosjektet ikke stopper opp hvis kunden ber om endringer i prosjektet, eller det oppstår andre utforutsette forhold. Mekanismen er slik at de økonomiske og tidsmessige konsekvensene av slike forhold skal kunne løses på siden av prosjektgjennomføringen.
Partene må imidlertid forholde seg til et relativt rigid varslingssystem, som skal sikre at uenigheter løses etter hvert som de oppstår, men som samtidig kan medføre at krav går tapt hvis det ikke varsles i tide.
Leverandøren må f.eks. svare på kundens instruks om endringer av arbeidene innen 21 dager hvis leverandøren skal kunne påberope at instruksen utgjør en endring av kontraktsforpliktelsene som gir krav på tilleggsbetaling og eventuelt lengre byggetid. Det gjelder også skarpe frister i forbindelse med sluttoppgjøret etter endt prosjektgjennomføring.
Ettersom aktørene i havbruksnæringen ikke nødvendigvis har en prosjektorganisasjon som er vant til å håndtere slike varsler, er det i STH 23 utarbeidet en slags mellomløsning. Av art. 36. følger det derfor at preklusjonsfristen (det vil si oversittelse innebærer at krav går tapt) ikke gjelder før man har fått et varsel om i) hvilken frist som gjelder, og ii) hvilken konsekvens det har å oversitte fristen. Partene får derfor en tydelig oppfordring til å svare før et krav kan gå tapt.
Uansett må brukerne av STH 23 ha et bevisst forhold til alle fristene som gjelder i kontrakten, og ha en prosjektorganisasjon som raskt kan følge opp varsler- og krav løpende under hele prosjektet. Motsatt vil man kunne risikere at krav og posisjoner med økonomisk eller fremdriftsmessig betydning går tapt.
Økt fokus på bærekraft og «ESG» innenfor havbruk
I de fleste seriøse byggeprosjekter er det nå et stort fokus på krav til etikk, sikkerhet, helse, arbeidsmiljø (SHA), anti-korrupsjon og overholdelse av menneskerettigheter. Det er naturlig at også utbyggingsprosjekter knyttet til havbruksnæringen får en standardisert og tydelig regulering av slike forhold. I STH 23 er det derfor inntatt egne bestemmelser om dette i kapittel 10.
Overtredelse av disse pliktene kan i ytterste konsekvens medføre at den andre parten har rett til å heve kontrakten, med de konsekvenser dette medfører, jf. STH art. 10.5. Det er derfor viktig at både kundesiden og leverandørsiden har et bevisst forhold til disse bestemmelsene.
Tilpasset for å møte bransjens behov
STH 23 har en relativt omfattende katalog av bestemmelser som regulerer prosjektgjennomføringen på ulike måter. Enkelte av disse er søkt utformet på en måte som er spesielle for havbruksnæringen.
I art. 19 er det innført en leveringsprosess tilpasset INCOTERMS, som ofte benyttes i havbruksnæringen i dag. Denne er imidlertid supplert med en egen prosedyre som må gjennomføres før levering kan skje. Blant annet skal leverandøren varsle kjøper om iverksettelse av levering, og deretter har kjøperen tre dager på å motsette seg levering.
I art. 20.5 er det, for å imøtegå likviditetsutfordringer på leverandørsiden, inntatt en rett til å få midlertidige utbetalinger på 50 % av omtvistede beløp (innenfor visse begrensinger).
Dette er typisk relevant der partene er uenige om endringer av arbeidene gir krav på mer betaling, som kan gjelde relativt store verdier hvor leverandøren er avhengig av likviditet for å kunne gjennomføre. I art. 30 er det inntatt en egen regulering av ansvar for skader, som skal sikre en rimelig og kostnadseffektiv ansvarsfordeling, og unngå behov for dobbeltforsikringer. Samtidig er praktiske tilfeller som skade på biomasse eller forurensingsskader mv. særlig regulert.
I art. 33 er eiendoms- og bruksrettigheter til prosjekteringsmateriale mv. utformet på en slik måte at det skal stimulere til teknologisk utvikling på leverandørsiden. STH 23 har derfor f.eks. en tydelig fordeling av partenes rettigheter til egen teknologi, og som er et resultat av samarbeid i prosjektet.
Oppsummering
Oppsummert fremstår STH 23 som et godt egnet standardverk til bruk for større prosjekter i havbruksnæringen, fortsatt at den benyttes i prosjekter som standarden er ment for. Forhåpentligvis vil implementeringen av standarden skape grobunn for en ensartet kontraktpraksis med fornuftige vilkår, og en mer kostnadseffektiv innkjøpsprosess i havbruksnæringen.
Bruken av STH 23 forutsetter imidlertid at partene setter seg godt inn i kontraktens bestemmelser og prosedyrer. Hvis ikke kan det medføre krav og posisjoner som gjelder store verdier går tapt. For å gjøre standarden mer brukervennlig, har det blitt utarbeidet et veiledningsdokument for praktisk bruk av STH 23. I tillegg er det utarbeidet flytskjemaer som gir en oversikt over endringssystemet, leveringsprosessen og sluttoppgjørsprosedyren i kontrakten
