NYHETSBREV:
Hva er CSRD og ESRS, og hvordan vil det påvirke din virksomhet?
EUs nye bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD) ble nylig vedtatt av EU, og det er ventet å gjelde i Norge i løpet av regnskapsåret 2024. Direktivet vil erstatte någjeldende direktiv om ikke-finansiell rapportering (NFRD), og vil pålegge selskaper innenfor EU inngående rapportering om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold i selskapet. De nye kravene er betydelig mer detaljerte enn tidligere rapporteringskrav. De vil omfatte en rekke norske foretak, direkte eller indirekte.
Derfor innfører EU strengere krav til bærekraftsrapportering
Rapporteringsplikten er et viktig steg i EUs omstilling til en mer bærekraftig økonomi, og en del av EUs handlingsplan for å nå Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Se vårt nyhetsbrev om bærekraftsrapportering. Etterspørselen etter bærekraftsinformasjon er økende, som følge av et endret risikobilde og økt bevissthet om de mulige finansielle konsekvensene av bærekraftsrelatert risiko. Bærekraftsrapporteringen skal derfor dekke flere ulike behov.
⚫️ Ved å sikre tilgang til relevant og sammenlignbar bærekraftsrelatert informasjon om virksomheters aktiviteter, vil investorer, långivere, myndigheter, forbrukere, ansatte og andre interessenter kunne skille mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige investeringer, og ta informerte beslutninger.
⚫️ Bærekraftsrapportering kan bevisstgjøre selskapene selv om hvilken risiko klimaendringene, miljøproblemer og andre bærekraftsrelaterte forhold kan utgjøre for deres evne til langsiktig verdiskapning. Selskapene vil dermed lettere kunne iverksette effektive og preventive tiltak for å redusere slik risiko.
⚫️ Investeringer og utlån skal dreies en mer bærekraftig retning, og derfor er investorer, långivere og offentlige innkjøpere avhengige av pålitelig informasjon om selskapsaktiviteters klima- og miljøpåvirkning og eksponering mot bærekraftsrelatert risiko. Selskaper som tar rapporteringen på alvor, vil derfor kunne få et klart konkurransefortrinn.
Direktivet vil pålegge enkelte norske selskaper å rapportere allerede i 2025 (for regnskapsåret 2024). Selskapene som rammes bør derfor allerede nå begynne å innrette seg etter de nye kravene. I dette nyhetsbrevet vil vi peke på enkelte elementer man bør være spesielt oppmerksom på ved overgangen til ny rapporteringspraksis.
Første gruppe
Fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2024 (rapportering 2025)
Store foretak som også er foretak av allmenn interesse og har et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret over 500.
I tillegg må foretaket ha:
- Omsetning på mer enn 40 millioner euro, eller
- Balansesum på mer enn 20 millioner euro
Som foretak av allmenn interesse regnes foretak som har verdipapirer notert på et regulert marked i EU eller EØS eller er en bank, et
kredittforetak eller et forsikringsforetak.
Andre gruppe
Fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2025 (rapportering 2026)
Store foretak som ikke rapporterer etter NFRD. Som store foretak i EU regnes foretak som på balansedagen tilfredsstiller minst to av følgende tre terskelverdier:
- Omsetning på mer enn 40 millioner euro, eller
- Balansesum på mer enn 20 millioner euro
- Mer enn 250 ansatte
Dette gjelder uavhengig av om foretaket har verdipapirer notert på et regulert marked. For morselskap regnes terskelverdiene for konsernet. Det er unntak for datterselskaper dersom de er omfattet av morselskapets konsoliderte bærekraftsrapportering, men unntaket gjelder ikke for store børsnoterte foretak.
Tredje gruppe
Fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2026 (rapportering 2027)
Små og mellomstore foretak som har verdipapirer notert på et regulert marked i EU og mindre og ikke-komplekse finansforetak2 og egenforsikringsforetak, selv om de oppfyller kriteriene for å være store foretak. Noterte mikroforetak er utelatt. Noterte små- og mellomstore foretak må tilfredsstille minst to av tre størrelseskriterier:
- Mellom 10 og 250 ansatte
- Mellom 700 000 euro og 40 millioner i omsetning
- Mellom 350 000 euro og 20 millioner i balansesum
Små og mellomstore foretak som er notert på et regulert marked skal også ha mulighet for en overgangsperiode på ytterligere to år hvor foretaket istedenfor å utarbeide bærekraftsrapportering, kan gi en forklaring i årsberetningen på hvorfor de ikke har rapportert om bærekraft.
Fjerde gruppe
Fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2028 (rapportering 2029)
Foretak utenfor EU som har minst ett datterforetak eller en avdeling i EU og som genererte en omsetning på mer enn 150 millioner euro i EU for hvert av de to siste regnskapsårene, vil bli rapporteringspliktige.
Selskaper som ikke omfattes av CSRD, vil likevel kunne rammes indirekte som følge av at rapporteringspliktige selskaper må innhente informasjon om både leverandørkjeden og kundeleddets påvirkning på miljø og menneskerettigheter. Bærekraftsrapportering vil derfor kunne bli nødvendig for å øke tilgangen til kapital eller forbedre betingelser i lånekontrakter og andre kontrakter. Dette vil også kunne få betydning ved deltakelse i offentlige anbudskonkurranser. (skal vi vise til et annet nyhetsbrev om det?)
ESRS og CSRD – hva er hva?
Med CSRD følger også detaljerte rapporteringskrav og bærekraftsstandarder (ESRS). Mens CSRD pålegger foretak å rapportere, definerer ESRS innholdet i hva det må rapporteres om. ESRS består av to standarder med generelle rapporteringsprinsipper:
➔ ESRS 1: Generelle prinsipper for bærekraftsrapportering
➔ ESRS 2: Generelle opplysningskrav
I tillegg er det utarbeidet ti standarder for spesifikke temaer knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring. Disse 12 standardene vil gjelde for alle virksomheter som omfattes av CSRD. I tillegg er sektorspesifikke standarder for ulike bransjer under utarbeidelse.
Hvilke praktiske konsekvenser vil direktivet få for de rapporteringspliktige?
De nye rapporteringskravene er detaljerte, og forutsetter at selskaper implementerer rutiner for datainnsamling og formidling av relevante opplysninger. Dette vil være både økonomisk og administrativt krevende. Revisjonsutvalgets oppgaver vil utvides til å omfatte bærekraftsrapportering. Følgelig vil revisjonsutvalgene få en særlig rolle både i relasjon til rapportering og oppfølgning. Samtidig fremstår de nye kravene mindre vage enn eksisterende rapporteringskrav, og vil forhåpentligvis legge til rette for mer standardisert og sammenlignbar rapportering. Rapporteringen vil også kunne redusere antall enkelthenvendelser til selskapene.
Rent praktisk stiller CSRD krav om ekstern attestasjon av rapporteringen, som enten må gjennomføres av en revisor eller annen uavhengig tredjepart. Rapporteringen skal inngå i årsberetningen, og utarbeides på et felles europeisk elektronisk rapporteringsformat.
Mens eldre regler trakk et skille mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering, har EU nå etablert rapporteringskrav som dekker begge disse perspektivene. Bakgrunnen for dette er at opplysninger om bærekraft også har økonomisk relevans, og må sees i sammenheng med selskapets finansielle rapportering, i tråd med prinsippet om dobbel vesentlighet. Det innebærer at man både skal rapportere om hvordan virksomheten påvirker mennesker og miljø, og hvordan bærekraftsforhold påvirker virksomheten, herunder virksomhetens lønnsomhet og fremtidsutsikter. En slik tilnærming vil gi interessenter et godt og helhetlig grunnlag for å vurdere selskapets verdi, strategier og forretningsmodell
Eksempelvis kan et fiskeoppdrettsselskap både måtte rapportere om hvordan oppdrettsanleggene påvirker miljøet, og hvordan konsekvenser knyttet til blant annet overfiske og forurensning vil påvirke selskapets langsiktige drift og inntjeningsevne.
Hvordan vil implementeringen av CSRD påvirke åpenhetsloven og annen miljølovgivning?
Det finnes allerede en rekke andre lover og direktiver relatert til bærekraft som kan være relevante for din virksomhet.
Lov om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar 2023, og gjennomfører to viktige EU-forordninger; offentliggjøringsforordningen (SFDR) og taksonomiforordningen.
⚫️ Offentliggjøringsforordningen regulerer hvordan bærekraftsinformasjon skal gjøres tilgjengelig for sluttinvestorer, og pålegger foretak i finanssektoren som jobber med porteføljeforvaltning og finansrådgivere å gi informasjon om bærekraftsrelaterte forhold.
⚫️Taksonomiforordningens formål er å etablere et felleseuropeisk klassifiseringssystem som gir en omforent forståelse av hva som er bærekraftig aktivitet. Taksonomiens anvendelsesområde vil utvides til å omfatte de samme selskapene som treffes av CSRD.
I tillegg stiller åpenhetsloven krav til selskaper om å rapportere på selskapets innvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er nærliggende å anta at man på sikt vil få et mer harmonisert og felles rammeverk for rapportering av miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold. I første rekker ser CRSD imidlertid ut til å gjennomføres i norsk rett gjennom forskrifter.
Kort oppsummert
CSRD skaper store endringer hva gjelder ikke-finansiell rapportering. Kravene som stilles er omfattende og vil kreve at selskapene som rammes omstiller seg og setter av tilstrekkelige ressurser. Direktivet vil kreve at selskapene i større grad enn tidligere identifiserer og arbeider aktivt og målrettet med egne bærekraftsutfordringer. Bærekraft må med andre ord implementeres i selskapets forretningsstrategi og i beslutninger som tas på tvers av organisasjonen. Styret og ledelsen bør snarest ta tak i dette arbeidet. I selskaper med revisjonsutvalg vil utvalget få en viktig rolle.
Arntzen de Besche rådgir klienter innenfor et bredt spekter av juridiske tjenester knyttet til god virksomhetsstyring, herunder klima-, miljø- og bærekraftsarbeid. Flere av våre advokater har spisskompetanse innenfor disse temaene og firmaet har en egen bærekraftsgruppe som arbeider tett på høyaktuelle problemstillinger
Vi i Arntzen de Besche har fulgt prosessen rundt EU-regelverket over lang tid, og kan bistå klienter med tilpasning til nytt regelverk.
Ta gjerne kontakt med forfatterne hvis du har spørsmål eller behov for bistand.
