Nyhetsbrev
Klima og miljø skal nå vektes minst 30% i offentlige anskaffelser. Hvordan vil de nye reglene påvirke din virksomhet?
Hva sier de nye reglene?
I august ble det som kjent vedtatt en endringsforskrift som skjerper kravene om vekting av klima- og miljøhensyn i offentlig anskaffelser. Reglene trer i kraft 1. januar 2024. Endringen gjelder anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften, og vil gjelde alle anskaffelser med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva. Formålet med reglene er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.
Hovedregelen etter de nye reglene er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 %. Unntaksvis åpner forskriften for at oppdragsgiver kan fastsette klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det gir en bedre klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriterier om klima og miljø. Hovedregelen gjelder heller ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Dersom unntakene fra hovedregelen benyttes, kreves det en begrunnelse i anskaffelsesdokumentene («følg eller begrunn»). Reglenes utforming gir opphav til flere spørsmål. Må klima og miljøhensyn vektes 30%? Eller rekker det å vekte klima eller miljøhensyn 30%? Hva er terskelen for å bruke krav i stedet for kriterier? Det er foreløpig uavklart hva som skal til for at klima- og miljøkrav «klart» gir en «bedre» klima- og miljøeffekt. Hvordan skal oppdragsgiver sammenligne klima- og miljøeffekten av et krav som slår inn for alle tilbyderne mot en evaluering av klima- og miljø hvor én vinner? Videre er det ikke inntatt noen materielle krav til hvilke klima- og miljøhensyn som skal vektlegges, altså oppstilles det ikke noen krav om effekten av de klima- og miljøhensyn som vektlegges i anskaffelsen. Det er også uklart hva som skal til for å oppfylle unntakene fra hovedregelen. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har nå utarbeidet førsteutkast til veileder om de nye reglene. Endelig veileder skal bli publisert innen utgangen av uke 50.
Anskaffelsesutvalget har ikke stilt seg bak den vedtatte endringsforskriften og hovedregelen om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 %. I NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser foreslår utvalget en ny og omformulert klima- og miljøbestemmelse med tittelen «Grønn omstilling». Deres forslag må derfor ikke forveksles med den vedtatte forskriften som trer i kraft 1. januar 2024.
Utvalgets forslag gir oppdragsgiversiden fleksibilitet til å velge de tiltakene som er best egnet i den konkrete anskaffelsen. Forslaget innebærer at det offentlige skal i forkant av en utlysning kartlegge hvordan anskaffelsen kan innrettes for å begrense dens samlede klimatrykk og miljøbelastning. Oppdragsgiver skal stille klima- eller miljøkrav til ytelsen, samt i andre trinn i anskaffelsesprosessen dersom det vil gi ytterligere klima- og miljøgevinst uten å medføre uforholdsmessige kostnader for oppdragsgiver
Hvorfor innfører Norge strengere krav til vekting av miljø i offentlige anskaffelser?
Endringene i anskaffelsesforskriften er en del av regjeringens for å nå målet om å redusere klimagassutslippene med 50 til 55 prosent innen 2030, målt mot verdiene i 1990. Offentlig sektor utgjør et stort og viktig marked for næringslivet. Det offentliges evne til å stille strengere klima- og miljøkrav i sine anskaffelser kan derfor ha stor påvirkning på tilgjengeligheten for grønne løsninger i markedet og bidra til at Norge oppnår klima- og miljømålene. I Hurdalsplattformen er nettopp strategisk bruk av offentlige anskaffelser ett av virkemidlene det pekes på for å kutte klimagassutslipp.
De gjeldende miljøbestemmelsene i anskaffelsesforskriften § 7-9, forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 ble innført i anskaffelsesregelverket i Norge i 2017. Disse miljøbestemmelsene er generelle, og gir offentlige oppdragsgivere et
handlingsrom til å selv velge på hvilket trinn av anskaffelsesprosessen det stilles krav til klima- og miljø, så lenge det er relevant og knyttet til leveransen. Selv om de gjeldende reglene gir en oppfordring til å vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 %, har praksis vist at oppdragsgivere tar noe lett på denne oppfordringen. Dette ble bekreftet gjennom OECD sin kartlegging av bruken av miljøbestemmelsene i 2020 , samt i en undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2022.
Lovgiver så derfor behov for strengere regler. Målet med regelendringene er å bidra til at offentlige oppdragsgivere, gjennom sin anskaffelsespraksis, deltar i det grønne skiftet.
Hvordan kan offentlige innkjøpere bruke reglene til å gjøre sine innkjøp grønnere?
For det offentlige medfører alle nye krav, og oppfølgingen av disse, mer kompliserte anskaffelsesprosesser og mer ressursbruk. I noen tilfeller vil skjerpede klima- og miljøkrav kunne føre til dyrere innkjøp for den enkelte innkjøper, som kan være problematisk av budsjettmessige grunner. Og hvordan kan det offentlige være sikre på at skjerpede krav bidrar til å minimere miljøbelastningen?
Reglene krever økt kompetanse hos oppdragsgiver. DFØs førsteutkast til veileder inneholder mange føringer om hvordan oppdragsgivere kan nå endringsforskriftens formål om flere grønne løsninger og mindre klimagassutslipp.
Vi har i tillegg listet opp noen overordnete spørsmål som vi mener er nyttige for oppdragsgiver å gjennomgå ved utformingen av konkurransegrunnlaget:
· Har det vært vurdert om virksomheten faktisk har behov for anskaffelsen? Har ombruk og reparasjon vært vurdert fremfor å anskaffe nytt?
· Vil evalueringsmodellen kunne identifisere tilbudet som gir mest klima- og miljøeffekt?
· Vil det gi en bedre klima- og miljøeffekt å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen fremfor å stille kravene som tildelingskriterier?
· Har klima- og miljøhensynene en tilknytning til anskaffelsen?
· Gir utformingen av tildelingskriteriene rom for innovative klimaløsninger?
· Vil kriteriene/kravene som oppstilles ha en klima- og miljøeffekt og hvordan kan de dokumenteres?
· Er det hensiktsmessig med en kontrakt, som stiller krav eller premierer innfasing av miljøvennlige løsninger i løpet av kontraktsperioden, der dette ikke vil være tilgjengelig fra dag 1?
· Åpner kravene som oppstilles opp for deltakelse fra en stor nok gruppe leverandører?
· Er kravene som stilles rimelige og proporsjonale med tanke på små og mellomstore bedrifters (SMBers) muligheter til å konkurrere?
Vi minner på at oppdragsgiver har anledning til å gå i dialog med næringslivet, enten ved å bruke markedsundersøkelser, holde dialogkonferanser eller ved å snakke med leverandørene en-til-en, forutsatt at likebehandlingsprinsippet ivaretas. Kommunikasjon med markedet, som tydelig signaliserer klima- og miljømål, skaper forutsigbarhet for markedet og deres investeringer.
Husk også viktigheten av kontraktsoppfølging, som tydelig følger opp klima- og miljøkrav, og sørger for bruk av sanksjoner når dette er nødvendig.
Hva bør leverandørene tenke på for å forberede sin virksomhet på nye reglene?
Næringslivet ønsker å konkurrere på strengere klima- og miljøkrav. For å kunne forberede seg på strengere klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser og sørge for at bedriften fortsetter å være konkurransedyktig, anbefaler vi følgende:
· Øk kompetansen internt og bruk tid på å forstå regelverket.
· Sett av tid til å lage en klar strategi for klima og miljø i bedriften.
· Vurder om og hvilke miljøsertifiseringer og -standarder bedriften bør implementere.
· Kjenn standardkravene
· Foreta en kartlegging av bedriftens klimaavtrykk og forbedringsområder.
Vi nevner at NHO på sine nettsider oppstiller klimatiltak for bedrifter, herunder fem miljøvennlige grep bedriften kan ta for å bli en klimaløser. Også Virke har en god veiledning på sine nettsider for bedrifter som vil komme i gang, eller videreutvikle sine mål for å bli mer bærekraftig.
10 prinsipper for grønt innkjøpsvett
Arntzen de Besche har gjennom medlemskap i Skift-Næringslivets klimaledere ledet et arbeid med å utvikle en enkel veileder som oppstiller 10 prinsipper for grønt innkjøpsvett. Prinsippene er ment som en enkel veileder som alle virksomheter, både offentlige og private, kan strekke seg etter.
Arntzen de Besche stiller seg bak prinsippene fordi bærekraftige innkjøp er et effektivt og egnet virkemiddel til å støtte et mer bærekraftig næringsliv, og oppfordrer din bedrift til å gjøre det samme. De ti prinsippene med nærmere redegjørelser er tilgjengelig på Skift sine nettsider (Grønne innkjøp (gronneinnkjop.no).
01
Gjør grønne innkjøp til en del av forretningsstrategien – gode innkjøp er grønne innkjøp
02
Sett konkrete, målbare, ambisiøse og realistiske mål for virksomhetens innkjøp
03
Invester i organisasjons- og kompetanseutvikling for grønne innkjøp
04
Tenk sirkulær økonomi når innkjøp planlegges og gjennomføres
05
Sikre at innkjøpsbetingelsene fremmer miljø- og bærekraft i samsvar med virksomhetsstrategien
06
Sett av nok tid til å gjøre en grundig behovsanalyse, kartlegge markedet og planlegge anskaffelser
07
Jobb sammen med leverandørene og legg til rette for løpende og konstruktiv dialog
08
Sett av tilstrekkelig med ressurser til å gjøre innkjøpet grønt
09
Følg opp kontrakten og rapporter på miljø og bærekrafteffekter
10
Bruk etablerte standarder, sertifiseringssystemer og merkeordninger for å etablere god kontroll og kvalitetssikring av det grønne innkjøpet
Arntzen de Besche og det grønne skiftet
Seminar om grønne anskaffelser i Oslo og Stavanger
Den nye bestemmelsen om 30 % vekting har med rette skapt debatt i Norge. Som redegjort for ovenfor, gir reglenes utforming opphav til flere spørsmål. Arntzen de Besche har holdt to seminarer for å diskutere regelendringene. Vi fikk med oss flere sentrale aktører fra anskaffelsesmiljøet, både fra offentlig og privat sektor, og diskuterte deres synspunkter om regelendringene.
I Oslo fikk vi med oss Catharina Bjerke, bærekraftsdirektør i Veidekke, Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør i Abelia, Gunhild Hernes Synnestvedt, juridisk direktør i Bane NOR, og Helene Hoggen, seksjonsleder for bærekraft i DFØ.
I Stavanger fikk vi med oss Beatrice Dankertsen Hennyng advokat i kommunesektorens interesseorganisasjon (KS), Ida Dybdal Holthe konsernadvokat i mobilitetskonsernet Boreal Norge AS og Ingjerd Dahl, seksjon for bærekraft i DFØ.
Vårt hovedinntrykk etter disse seminarene er at mange mener de nye reglene burde åpne for større fleksibilitet for innkjøper til å velge den kombinasjonen av virkemidler, som i den enkelte anskaffelse vil gi størst mulig miljøgevinst. Her er det ikke sikkert at en regel om minimum 30 % vekting av klima- og miljøhensyn vil gi det beste resultatet. Videre er vårt inntrykk etter seminarene at det et tydelig miljøengasjement blant norske leverandører, som mange jobber målrettet med å få ned sine utslipp for å kunne bidra til det grønne skiftet
Skift
Arntzen de Besche er medlem av Skift, som er et næringslivsdrevet klimainitiativ. Skift-nettverket knytter sammen fleste av Norges ledende virksomheter og nettverket er pådriver innenfor deres respektive bransjer for å påvirke hvordan innkjøpsprosesser gjennomføres i næringslivet. Som nevnt ovenfor, er det gjennom vårt medlemskap i Skift at Arntzen de Besche har ledet arbeidet med å lage ti nye innkjøpsvettregler for grønne innkjøp.
Vårt samfunnsansvar
Arntzen de Besche skal være en pådriver i det grønne skiftet. Vårt viktigste bidrag er vår daglige rådgiving til næringslivet, hvor bærekraft og klima blir stadig viktigere. Samtidig er det viktig for oss som selskap å gjøre vårt for å sikre og utvikle det samfunnet vi lever i.
Vi rådgir klienter innenfor et bredt spekter av juridiske tjenester knyttet til god virksomhetsstyring, herunder klima-, miljø- og bærekraftsarbeid. Flere av våre advokater har spisskompetanse innenfor disse temaene og firmaet har en egen bærekraftsgruppe som arbeider tett på høyaktuelle problemstillinger.
Ta gjerne kontakt med våre advokater eller vår bærekraftsgruppe dersom du har spørsmål eller behov for bistand.
