Nyhetsbrev

Nye krav knyttet til bruk av ESG-begreper i fondsnavn

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten ("ESMA") har siden 2022 jobbet med utarbeidelsen av nye retningslinjer for bruk av ESG- og bærekraftbegreper i fondsnavn. For kort tid siden bekreftet ESMA i en pressemelding at de planlegger å vedta de nye retningslinjene når endringene til AIFMD og UCITS-direktivet trer i kraft i løpet av Q2 2024.

Bakgrunnen for nye retningslinjer

Som kjent har EU de seneste årene vedtatt et omfattende regelverk tilknyttet ESG og bærekraftig finans – og det er ingen tegn til at regelutviklingen vil stanse med det første. Reglene implementeres i forlengelsen av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, som har til formål å (i) kanalisere kapital til bærekraftige aktiviteter og prosjekter, (ii) håndtere den finansielle risikoen som følger av klimaendringene, og (iii) øke transparensen (og rapporteringen) knyttet til bærekraft i finansmarkedene.

I takt med regelutviklingen har kapitalen som tilføres fond med fokus på ESG og bærekraft økt betraktelig. ESMA har i denne sammenheng uttrykt bekymring for at flere av de aktuelle fondene som markedsføres som "grønne" eller "bærekraftige" i realiteten ikke er det, og at det er en risiko for såkalt "grønnvasking" av produktene.

ESMA har pekt på betydningen av fondsnavn som et markedsføringsverktøy, og derav viktigheten av at begrepsbruken i navnet reflekterer fondets faktiske målsetninger når det gjelder ESG og bærekraft. På denne bakgrunn mener ESMA at det er behov for klarere retningslinjer for navngivelsen av fond, herunder UCITS-fond og alternative investeringsfond.

De nye retningslinjene

Det er ikke skrevet i sten hvordan de endelige retningslinjene vil bli. Oppdateringen er gitt i form av en pressemelding og det er derfor fortsatt stor fleksibilitet knyttet til utforming av endelige retningslinjer. Likevel har ESMA i pressemeldingen kommunisert at retningslinjene i all hovedsak vil vedtas i samsvar med utkastet til retningslinjer som ble presentert i høringen til ESMA (se høringen her), med de endringer som ble fremhevet av ESMA i pressemeldingen publisert like før årsskiftet (se pressemeldingen her) .

Flere av retningslinjene vil få betydning for navngivelsen av fond som gjør ESG-relaterte eller bærekraftige investeringer. Nedenfor har vi oppsummert noen av de retningslinjene vi tenker er av særlig interesse for aktørene i bransjen.

Vilkår for bruk av bærekraftsrelaterte begreper

For bruk av ord som kan relateres til bærekraft i fondsnavnet, foreslår ESMA at følgende vilkår må være oppfylt

Minimum 80 % av fondets investeringer må brukes til å oppfylle bærekraftsegenskaper- eller målsetninger.
Fondet må anvende utelukkelser i tråd med de referanseverdier fastsatt i Parisavtalen ("PAB"), reflektert i referanseverdiforskriften, jf. kommisjonsforordning (EU) 2020/1818 artikkel 12 (1) bokstav (a)-(c).
Fondet må investere "meningsfullt" i bærekraftige investeringer som definert i SFDR artikkel 2 (17) (som gjennomført i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon), og som gjenspeiler de forventninger som investorene har på bakgrunn av fondets navn.

Intensjonen til EMSA med ovennevnte vilkår er å skape en klarere navngivelse av fond med fokus på bærekraftige investeringer og unngå at investorer blir forledet. Retningslinjene vil etablere en høyere terskel for bruk av bærekratsrelaterte begreper i fondsnavn, som presumptivt vil gjøre de fond som oppfyller vilkårene og navngis deretter mer attraktive blant investorer. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at vilkårene slik de er fremstilt i pressemeldingen er uklare og åpner for relativt stor grad av skjønn, som vil kunne medføre ulik praktisering og en del utfordringer for både investorene og aktørene i markedet.

Det er uklart hvilke begreper som må anses å utgjøre "bærekraftsbegreper", men begreper som alene eller sammen med andre nevner "sustainable", "ESG" o.l. er åpenbare kandidater. ESMA har ikke presisert hva som menes med "bærekraftsegenskaper- og målsetninger", men det ser ut til at dette skal forstås – og skal tolkes likt – som tilsvarende vurderingstema i SFDR artikkel 8. Tilsvarende er det heller ikke presisert hva som vil være en "meningsfull" andel av bærekraftige investeringer, og videre vil det i praksis være utfordrende å kartlegge investorenes forventinger på bakgrunn av fondets navn eller fastsette en objektiv terskel for slike forventinger.

Omstillingsfond ("transition funds"):

ESMA anerkjenner at utelukkelsen av fossilenergi i PAB unødig rammer fond som har et mandat som fokuserer på omstilling til en mer bærekraftig økonomi (såkalte "transition funds"). For å motvirke disse begrensningene vurderer ESMA å:

Forutsatt minimum 80 % investeringer som forfølger bærekraftsegenskaper- eller målsetninger, tillate bruken av "omstillings"-relaterte begreper i navnet på fond som anvender utelukkelser for EU-referanseverdier for klimaomstilling ("CTB"), reflektert i referanseverdiforskriften, jf. kommisjonsforordning (EU) 2020/1818 artikkel 12 (1) bokstav (a)-(c).
Akseptere bruken av begreper som relaterer seg til "sosiale" egenskaper ("social") eller egenskaper som knytter seg til "god styringspraksis" ("governance") i fondsnavnet uten å kreve at PAB (med mindre et "bærekrafts"-relatert begrep brukes i navnet) eller CTB (med mindre et "omstillings"-relatert begrep brukes i navnet).
Stille krav om at "påvirknings"-relaterte begreper som brukes sammen med "omstillings"-relaterte begreper må ha en minimumsandel av investeringer som er gjort med hensikt om å skape en positiv, målbar sosial eller miljømessig påvirkning med en finansiell avkastning eller at fondet ellers på en klar og målbar måte medvirker til sosial eller miljømessig omstilling.

Vi mener det er positivt at ESMA åpner for mer fleksibilitet med hensyn til "omstillingsfond", som legger til rette for investeringer som bidrar til en effektiv overgang til en mer bærekraftig økonomi.

Ikrafttredelse i EU og virkning i norsk rett

Når retningslinjene vedtas av ESMA, vil disse gjelde tre måneder etter publisering på ESMAs nettside. Det er lagt opp til at alle nye fond som etableres etter vedtakelse overholder retningslinjene, og at eksisterende fond får 6 måneder til å tilpasse seg retningslinjene etter vedtakelse. Retningslinjene vil gjelde for både UCITS-fond og alternative investeringsfond.

ESMAs retningslinjer har til hensikt å sikre en harmonisert praktisering av regelverk på europeisk nivå, herunder i Norge, jf. lov om EØS-finanstilsyn § 3. Vi regner med at Finanstilsynet raskt vil stadfeste at de nye retningslinjene vil legges til grunn og følges opp i deres tilsynspraksis. I tillegg vil retningslinjene gjelde fra start for Norske aktører som forvalter eller markedsfører fond i EU.

I lys av ESMAs kunngjøring og antagelsen om at Finanstilsynet vil legge de foreslåtte retningslinjene til grunn kort tid etter ESMAs vedtakelse, anbefaler vi at forvaltere som etablerer nye fond tar hensyn til de foreslåtte retningslinjene ved navngivning av fond. Vi anbefaler også at aktører med eksiterende fond starter arbeidet med å kartlegge behovet for eventuelle endringer i fondsnavn.

Arntzen de Besche vil følge med på utviklingen og vedtakelsen av de nye retningslinjene. Ta kontakt dersom du har spørsmål om tilnærmingen og begrepsbruken i fondsnavn.